For litt over to år siden fikk Hjerneforskningsfondet en av de største enkeltgavene vi noen gang har mottatt, da SpareBank 1 SMN valgte å gi en av sine største enkeltgaver noensinne – 50 millioner kroner til grunnforskning på hjernen.

Du forbinder neppe virus med så mye positivt. Men visste du at mange av de samme virusene som kan gjøre oss syke, i genmodifisert form, kan bli redningen for mange med alvorlige sykdommer? Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans med Kavli-institutt for nevrovitenskap lager og formidler modifiserte virus til forskningslaboratorier, i håp om å komme nærmere det neste medisinske gjennombruddet.

Bare tre måneder etter at han og samboeren Heidi hadde blitt foreldre for første gang, fikk Jostein Altøy Opsahl en knusende beskjed: han hadde fått den dødelige sykdommen ALS. Per i dag vet vi ikke nok om hjernen og nervesystemet til å forstå hvorfor noen rammes av sykdommen eller hvordan vi kan behandle den.

I dag lever over 100 000 mennesker med en demensdiagnose i Norge. Innen 2050 anslås det at antallet vil være doblet. Hjerneforskningsfondet er stolte av å være en av bidragsyterne til Nasjonalforeningens demensforskningssenter, som offisielt ble åpnet denne uken.

Skal vi forstå hjernen, må vi først være i stand til å se hvordan den jobber. Weijian Zong og hans team av ingeniører og forskere innen nevrovitenskap har utviklet teknologien som gjør det mulig å observere hundrevis av nerveceller i arbeid.

Allerede før nobelprisen gjorde May-Britt Moser og Edvard Moser til allment kjente navn, hadde en kunstner bitt seg merke i – og latt seg inspirere av – forskningen deres. Kristina Čepkenović Karlsen fattet interesse for forskningen til de to da hun selv forsøkte å samle trådene fra sin egen tapte hukommelse.

Interessen ble på sikt til noen helt nye tråder, i form av ullskjerf inspirert av hjerneforskning.

På slutten av 1960-tallet begynte Anne Marie Tofte Andresen å spare penger i et syltetøyglass. I 2025 hadde sparingen blitt til en million kroner, som hun valgte å gi til Hjerneforskningsfondet.

Noen gir et enkeltbeløp, mens andre gir et fast årlig beløp eller ber om bidrag i forbindelse med en stor anledning. Og så har du Nils-Jarle Sætre, som la ut på to lengre fjellturer for å samle inn utrolige 1,6 millioner kroner til Hjerneforskningsfondet.

I Norge har over 100.000 mennesker en demensdiagnose. Tallet er forventet å doble seg innen 2050. Støtte til hjerneforskning som kan bidra til å løse demensgåten er gull verdt, og mange privatpersoner velger å støtte oss.

Både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner har støttet Hjerneforskningsfondet siden vi ble stiftet i 2008. Kanskje vil din bedrift bidra til å støtte forskning som kan løse gåten rundt hjernesykdommer som Alzheimers, Parkinsons og ALS?