De livreddende virusene

Du forbinder neppe virus med så mye positivt. Men visste du at mange av de samme virusene som kan gjøre oss syke, i genmodifisert form, kan bli redningen for mange med alvorlige sykdommer? Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans med Kavli-institutt for nevrovitenskap lager og formidler modifiserte virus til forskningslaboratorier, i håp om å komme nærmere det neste medisinske gjennombruddet.

Fred Kavli-bygget i Trondheim er fullt av forskere og laboratorier. Her forsøker erfarne nobelprisvinnere, unge lovende forskere i starten av karrieren og mange midt imellom å skaffe seg dypere innsikt i hvordan ulike deler av hjernen vår fungerer. Forstår vi hvordan den friske hjernen fungerer, gjør det det lettere å forstå hva som skjer når noe går galt og hjernen blir syk. Det kan igjen legge grunnlaget for å forstå hvordan vi skal forebygge og behandle sykdommer.

Helt øverst, i byggets femte etasje, ligger imidlertid en nokså uvanlig lab. Den er faktisk den eneste av sitt slag i Norge, og har sin helt egen nettbutikk for forskningslaboratorier. Her jobber Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans med å utvikle og formidle virusvektorer.

UNIK I NORGE: Rajeevkumar Raveendran Nair leder den eneste laben i Norge som produserer og formidler virusvektorer til forskningsformål. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet

Avvæpner farlige virus

Hvis du har sett en katastrofefilm eller to, er det er lett å se for seg en strengt bevoktet lab og mennesker i «romdrakter» med egen oksygenforsyning, slik virkeligheten også er når man jobber med faktiske virus. Men virkeligheten på Nairs lab er heldigvis langt mindre dramatisk: Virusvektorene Nair jobber med er nemlig ufarlige, og har ikke noe potensial for å gjøre skade på folk. En virusvektor er nemlig et genmodifisert virus som mangler de farlige delene som gjør oss syke.

Vi kan se for oss virus som helt vanlige biler med bagasjerom. Noen av bilene er store og kraftige, med god evne til å frakte store mengder bagasje i ulendt terreng. Andre biler er små og enkle å lukeparkere, men uten plass til mye bagasje. I likhet med biler, har ulike virus ulike egenskaper. Foruten ulik størrelse på bagasjerommet, har de andre egenskaper som får dem til å oppføre seg på ulike måter inne i kroppen.

«Ville» virus – som kan gjøre oss syke – kommer fra naturens side med bagasjerommet fullt av det som gjør oss syke, og utgjør derfor en trussel. Men forskerne kan «tømme bagasjerommet» for farlig last, uten at det påvirker virusets «kjøreegenskaper». Erstatter de det farlige i bagasjerommet med noe nyttig, kan de i stedet utnytte nettopp disse egenskapene til å frakte nyttige ting til rett sted i kroppen.

– Virus er ikke alltid fienden; virusvektorer er våre venner. Alt som har en genetisk kode kan pakkes inn i en virusvektor. Grunnen til at vi bruker disse virusvektorene er at de er fantastiske budbiler for genetisk materiale, forteller Nair.

Rabiesviruset, for eksempel, er i sin naturlige form et fryktet virus mer eller mindre synonymt med den sikre død, hvis man ikke er vaksinert eller får rask behandling etter å ha blitt smittet. Viruset har en helt spesiell evne til å bevege seg «mot kjøreretningen» til nervesignaler, og på den måten frakte viruset til hjernen. Vanligvis vil et nervesignal som fører til at du for eksempel aktiverer en muskel i beinet, starte i hjernen, før det passerer via ryggmargen og til slutt ender opp i den aktuelle muskelen, som får beskjed om å trekke seg sammen. Men rabiesviruset jobber mot denne kjøreretningen.

– Hvis du blir bitt av en rabiessmittet hund i beinet, vil viruset først multipliseres i muskelcellene der, før det sprer seg «baklengs», tilbake til ryggmargen og til slutt til hjernen, forklarer Nair.

På den måten bruker viruset nervesystemets «kjørebane» til å jobbe seg baklengs tilbake til hjernen. Men fjerner man den delen av viruset som forårsaker sykdom, kan denne spesielle egenskapen for eksempel brukes til å utforske koblingene mellom nerveceller og forstå hvilke nerveceller som kommuniserer med hverandre. Da kan man for eksempel se om det er forskjeller mellom hvilke celler som «snakker med hverandre» i et friskt nervesystem versus et nervesystem rammet av sykdom.

Har allerede reddet mange liv

Rabies er bare ett eksempel på virus som kan nyttiggjøres med virusvektorteknologi i forskning. Andre virus har andre egenskaper som er nyttige for andre formål, og virusvektorer har allerede vært forsøkt brukt i behandling og forebygging av sykdom i flere tiår, med varierende hell.

– Den første virusvektorbaserte behandlingen som ble godkjent kom allerede i 2004, og det har kommet mange flere siden, forteller Nair.

En av de legemidlene som baserer seg på teknologien, og som har fått mest medieomtale i Norge de siste årene, er Spinraza; et legemiddel som brukes i behandlingen av spinal muskelatrofi (SMA). En annen utbredt behandlingsform der virusvektorer utgjør en viktig komponent, er CAR-T-celleterapi, som er en immunterapi som blant annet brukes til å behandle enkelte kreftformer.

Det er heller ikke bare i behandling av allerede oppståtte sykdommer teknologien brukes: Virusvektorer kan også brukes for å forebygge. Under covid-19-pandemien var flere av vaksinene som ble benyttet på verdensbasis virusvektorbaserte, og også ebola og denguefeber kan forebygges med godkjente vaksiner basert på denne teknologien.

FREMTIDSHÅP: Virusvektorteknologi har mange bruksområder, og gir håp for sykdommer vi i dag ikke kan behandle. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet.

Mulig gjennombrudd for Huntingtons – håp for flere

Selv om virusvektorteknologi allerede brukes i mange typer behandling og forebygging, er det vi ser i dag bare begynnelsen, ifølge Nair. Etter hvert som det forskes mer på teknologien vil den kunne brukes i forebygging og behandling av enda flere sykdommer, som det kanskje ikke finnes effektive midler mot i dag.

I fjor høst kom nyheten om at britiske forskere sto overfor et mulig gjennombrudd i behandlingen av en Huntingtons sykdom. Huntingtons sykdom er en arvelig, nevrodegenerativ sykdom med dødelig utfall. Sykdommen kjennetegnes av blant annet ufrivillige bevegelser, svikt i hukommelsen, personlighetsforandringer og psykiske og kognitive vansker. De som rammes utvikler etter hvert en form for demens.

Sykdommen skyldes en genfeil, men selv om man lenge har visst om denne genfeilen og kan teste for den, har man ikke hatt noen måte å behandle sykdommen på, utover å dempe enkeltsymptomer.

Men i 2025 klarte forskere noe ingen tidligere hadde klart: i en liten klinisk studie lyktes de å bremse utviklingen av sykdommen kraftig ved hjelp av virusvektorteknologi. Huntington-syke pasienter gjennomgikk hjernekirurgi, der en virusvektor med en «oppskrift» på en RNA-sekvens ble sprøytet direkte inn i celler i sykdomsrammede deler av hjernen. RNA-sekvensen disse cellene begynte å produsere fungerer ved å forhindre produksjonen av det farlige proteinet som forårsaker ødeleggelsen i hjernen hos disse pasientene. Selv om studien bare omfattet 29 pasienter, som måtte gjennom et omfattende inngrep, var resultatene lovende: Pasientene som mottok behandlingen hadde i snitt 75 % saktere sykdomsprogresjon de neste tre årene, sammenlignet med pasienter som ikke mottok behandlingen.

Nair mener studien fra Storbritannia er lovende.

– Selv om behandlingen ikke kurerer sykdommen, ser den ut til å blokkere for prosessen som produserer det skadelige proteinet, slik at de som behandles kan leve lengre med færre symptomer, sier han.

Mange av de som utvikler sykdommen vet at de har det muterte Huntington-genet og vil bli syke på noe tidspunkt. Også for andre sykdommer, som Alzheimers sykdom, kan man i dag finne såkalte biomarkører som sier noe om sannsynligheten for å bli rammet av sykdommen, før symptomene oppstår. Nair mener det er spesielt interessant å se på om disse sykdommene i fremtiden vil kunne stoppes allerede før de bryter ut.

– Hvis noen har biomarkører som sier at de vil bli syke, vil det i fremtiden være interessant å se om det er mulig å starte behandling allerede før symptomene på sykdommen oppstår. Det ville vært revolusjonerende, forteller han.

– Dette er en fascinerende teknologi. Og det er ikke lenger science fiction, det brukes allerede i behandling av flere sykdommer.

Selvberging og hjelp til andre

Nair mener virusvektorer vil være avgjørende for fremtidens behandling av mange sykdommer vi i dag sliter med å behandle. Men skal det kunne brukes i behandlingen av flere sykdommer, trengs mer forskning. Foruten å være en av mange forskere på verdensbasis som forsker på virusvektorer i sykdomsbekjempelse, bidrar også Nair til at andre forskere kan jobbe med, og lære av, denne teknologien.

Som eneste aktør i Norge, lager og formidler han og kollegene virusvektorer, slik at andre forskere kan ta dem i bruk i egen forskning. Nettbutikken for virusvektorer til forskningsformål ble startet da Nair og kollegene opplevde problemer med å bestille virusvektorene de trengte fra utlandet; vektorene er svært sensitive for temperaturendringer, og må holde en temperatur på -80°C under sending.

– Vi opplevde flere ganger at det var problemer med sendingene, slik at vektorene ikke kunne brukes når de kom frem. Dessuten var det dyrt å kjøpe fra andre produsenter, forteller han.

I 2019 etablerte derfor Kavli-institutt for nevrovitenskap egne fasiliteter for å produsere virusvektorer for forskningsformål, og etter hvert også å tilby dem til andre institusjoner og laboratorier som trengte dem til sin forskning. Laben hans produserer i dag vektorer basert på flere ulike virustyper, og kan tilpasse ut fra behovene til de som skal bruke dem.

– Så langt har vi produsert virusvektorer til bruk ved rundt 100 laboratorier i 20 land, forteller Nair.

Neste steg: mennesker

Felles for vektorene som i dag lages og formidles fra Nairs lab, er at de er til bruk på gnagere i grunnforskning og det som kalles prekliniske studier – studier der man undersøker om en behandling er trygg og effektiv nok til å testes på mennesker. Nair ønsker å ta steget videre og produsere virusvektorer som kan brukes på mennesker – altså i kliniske studier.

– Virusvektorene vi produserer i dag er av høy kvalitet for bruk på dyremodeller, men å produsere for kliniske studier på mennesker er en helt annen liga, forteller Nair.

– Det krever helt andre laboratoriefasiliteter, selv om selve produksjonsprosessen er veldig lik.

Utfordringen med å gå fra å produsere vektorer til bruk på gangere til å produsere vektorer som kan brukes på mennesker, ligger først og fremst i at laboratoriet må oppgraderes kraftig for å kunne leve opp til de strenge kvalitetskravene for denne typen virusvektorer. Dette koster mye penger. Men Nair har stor tro på at den slik investering også vil gi store gevinster.

– La oss si at vi ser positive resultater fra prekliniske studier med virusvektorer på gnagermodeller, for eksempel knyttet til behandling av Alzheimers sykdom, eksemplifiserer Nair.

– Hvis vi ønsker å gå videre med utprøvingen, er vi i dag helt avhengige av aktører i utlandet. Vi, og samarbeidspartnerne vi i dag formidler til, må kjøpe virusvektorer til bruk på mennesker fra utlandet, eller må lisensiere den aktuelle vektoren de utvikler til et legemiddelfirma. Det kan potensielt føre til at prisen stiger. Hadde vi hatt fasilitetene til å produsere vektorer for klinisk testing på mennesker selv, ville det kunne effektivisere prosessen, og forhåpentligvis kutte kostnadene.

TENKER STØRRE: Nair og kollegene hans har allerede produsert vektorer til rundt 100 laboratorier i 20 land. I fremtiden håper de også å kunne produsere virusvektorer til bruk i klinisk testing på mennesker. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet

Investering i fremtidens kur

Ofte krever det nemlig mange kliniske studier før man får de viktige gjennombruddene. For hver klinisk studie som viser lovende resultater, kan det ligge flere titalls, eller til og med hundretalls mislykkede studier bak, og mange tapte penger. Kostnadene ved å utvikle virusbektorbaserte behandlinger kan være astronomiske.

Nair håper at en lab som kan produsere virusvektorer til bruk på mennesker kan bidra til å effektivisere prosessen, og gjøre det mulig å både kutte kostnadene ved å gå fra prekliniske til kliniske studier, og samtidig kontrollere kostnadene gjennom hele prosessen med å utvikle eventuelle nye legemidler. Hvis det store gjennombruddet for en sykdom så skulle komme fra et laboratorium i Norge, håper Nair at en mer effektivisert prosess også vil gi en lavere pris på sluttproduktet – medisinen.

– Det eneste som må være verre enn å få en sykdom det ikke finnes behandling for, må være å få en sykdom det finnes behandling for, men som man ikke har råd til.

I tillegg til å kunne gjøre det mulig for forskningsmiljøer i Norge å gjennomføre flere kliniske studier, mener Nair også at å investere i nye laboratoriefasiliteter som kan tilby virusvektorer for bruk på mennesker også har flere fordeler: flere nye behandlingsmuligheter, kostnadsbesparelser i klinisk utprøving og bedre tilgang på enkelte medisiner som allerede er i bruk i Norge.

For det er over tjue år siden de første virusvektorbaserte behandlingene ble godkjent, og det finnes mange pasienter i Norge som i dag mottar slik behandling. Men de som gir denne behandlingen, er fortsatt avhengige av vektorer produsert i utlandet.

– Hvis vi i Norge bestemte oss for å bruke litt penger på å utvikle de fasilitetene som trengs for å produsere virusvektorer til bruk på mennesker, ville det gitt oss et stort fortrinn, oppsummerer Nair.

– For dette er uten tvil fremtiden for behandling av mange sykdommer.