HM Kongen åpnet nytt senter
I dag lever over 100 000 mennesker med en demensdiagnose i Norge. Innen 2050 anslås det at antallet vil være doblet. Hjerneforskningsfondet er stolte av å være en av bidragsyterne til Nasjonalforeningens demensforskningssenter, som offisielt ble åpnet denne uken.
KONGELIG MØTE: Hans Majestet Kongen åpnet denne uken Nasjonalforeningens demensforskningssenter. Etter å ha åpnet senteret tok han seg tid til å hilse på lille Christer (4 mnd.), som deltok sammen med mamma og styremedlem i Hjerneforskningsfondet, Birgit Skarstein. Foto: Eli S. Rønning, Hjerneforskningsfondet.
Mandag 15. desember var det duket for fest da Hans Majestet Kongen offisielt åpnet Nasjonalforeningens demensforskningssenter (NDS). Senteret bygger videre på arbeidet som er gjort ved K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom fra 2020 til 2025, og er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kavli-institutt for nevrovitenskap, NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU og St. Olavs Hospital. Ved å forene krefter og samler kompetanse og ressurser i det nye senteret, etableres nå et nytt kraftsenter for demensforskning, -opplysning og samfunnspåvirkning i Norge.
Meningsfylt og viktig
NDS skal ledes av Gøril Rolfseng Grøntvedt, som er avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og Asgeir Kobro-Flatmoen, som er forsker og gruppeleder ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.
I sin tale under åpningen av senteret, påpekte de to senterlederne hvor meningsfylt og viktig det oppleves å forske på denne typen sykdommer.
– Det å få en demensdiagnose er en enorm påkjenning både for dem som rammes, pårørende og familie rundt, sa Grøntvedt under åpningen av senteret.
– Og i tillegg er demenssykdommer allerede en kjempestor utfordring for dagens helsevesen, både med tanke på ressurser og økonomi. Og det er derfor vi syns det er så meningsfylt og viktig å jobbe med forskning på demens, fordi vi er nødt til å bruke forskning både for å bli bedre på forebyggende tiltak, på å sette riktig og tidlig diagnose, for å bli bedre på behandling, og ikke minst å bedre livskvaliteten til alle pasientene våre.
ENDRINGER I HJERNEN: Senterledere ved NDS, Asgeir Kobro-Flatmoen og Gøril Rolfseng Grøntvedt illustrerer hvordan en frisk hjerne og en Alzheimer-rammet hjerne ser ut. Foto: Eli S. Rønning, Hjerneforskningsfondet.
Unorsk finansieringsmodell
Senterets drift de neste fem årene er sikret gjennom økonomiske bidrag fra flere ulike aktører. Både St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap er med på å finansiere senteret. Men også en annen type organisasjoner har vært viktige for etableringen av NDS.
– Dette senteret er finansiert på en litt unorsk måte, sa konferansier og instituttleder ved Kavli-institutt for nevrovitenskap, Bjarne Foss.
– Det er mye filantropi.
Foruten Nasjonalforeningen for folkehelsen, som i mange år har vært en viktig økonomisk støttespiller for demensforskningen i Norge, og som er den største bidragsyteren til senteret, er også Hjerneforskningsfondet med som en betydelig bidragsyter.
Styret i Hjerneforskningsfondet åpnet tidligere i år opp for at styret kan bevilge ekstraordinære midler utover den vanlige støtten som årlig tildeles Kavli-institutt for nevrovitenskap. Med denne endringen kunne styret tildele 2,5 millioner kroner øremerket det nye senteret, i tillegg til den vanlige, årlige tildelingen til instituttet. Intensjonen er å tildele tilsvarende årlige beløp i fem år fremover.
Bygger bro fra grunnforskning til klinikk
Gjennom å bygge bro fra grunnforskningen til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser til forskning på Alzheimers sykdom, skal forskerne ved senteret forsøke å finne ut av mekanismene som ligger bak sykdommen, slik at vi forhåpentligvis også kan finne behandling.
Ved Alzheimers sykdom skjer det flere ting i hjernen. I tillegg til at selve hjernen skrumper inn, kan man, ved å studere hjernen til noen med Alzheimers sykdom, se at den entorhinale hjernebarken blir helt borte allerede tidlig i sykdomsforløpet. I den samme delen av hjernen ser man også ulike proteinforandringer.
– Begge disse forandringene begynner i den entorhinale hjernebarken, og det er veldig interessant. For det er nettopp i den entorhinale hjernebarken vi finner gittercellene, som danner et koordinatsystem i form av sine aktivitetsmønstre, som vi kan navigere etter, og det er også i den entorhinale hjernebarken at vi finner celler som holder rede på tid, forklarte Kobro-Flatmoen.
Nettopp disse gittercellene ble oppdaget av May-Britt Moser og Edvard Moser, og er et eksempel på hvordan grunnforskning på hjernen legger grunnlaget for videre forskning direkte knyttet opp mot sykdom. Kunnskapen om sted- og tidssansen vår, og hva som skjer i denne delen av hjernen, er også viktig når forskerne skal forsøke å forstå hvorfor og hvordan Alzheimers sykdom oppstår.