Fra tapte minner til tekstilkunst
I ti år lå et restparti av norskproduserte ullskjerf signert May-Britt Moser og Edvard Moser på lager, uten at mange visste at de fantes. Etter et tilfeldig møte hentes de nå frem igjen, sammen med den finurlige historien bak.
NERVECELLER: Randi Bakken (til venstre) og Kristina Čepkenović Karlsen med hvert sitt skjerf, der nerveceller er gjengitt kunstnerisk. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet.
Allerede før nobelprisen gjorde May-Britt Moser og Edvard Moser til allment kjente navn, hadde en kunstner bitt seg merke i – og latt seg inspirere av – forskningen deres. Kristina Čepkenović Karlsen fattet interesse for forskningen til de to da hun selv forsøkte å samle trådene fra sin egen tapte hukommelse.
Interessen ble på sikt til noen helt nye tråder, i form av ullskjerf inspirert av hjerneforskning.
Tapte minner
Kristina har i mange år jobbet med å lage kunst inspirert av hjernen. Da hun kom til Norge på starten av 2000-tallet innså hun at hun ikke hadde minner fra sin egen barndom i det gamle Jugoslavia. All hukommelse av det hun hadde opplevd før hun var 18 år gammel, var borte.
Gjennom kunsten sin forsøkte hun å bearbeide traumatiske opplevelser, og hun ser i dag at hele kunstnerskapet hennes egentlig dreier seg om hukommelse, minner, sorg og tap.
– Kunsten ble til når jeg har prøvd å finne frem til de tapte minnene, som jeg egentlig aldri fikk tilbake, forteller hun.
I arbeidet med å bearbeide opplevelsene ble hun interessert i hvordan hjernen og hukommelsen fungerer. Mens hun forsøkte å lese seg opp, oppdaget hun at det fantes flere i Trondheim som forsøkte å finne ut av mysteriene rundt hjernen og hukommelsen vår, om enn på en litt annen måte: forskerne May-Britt Moser og Edvard Moser.
Kristina kontaktet dem, og ble tatt godt imot av de to forskerne, som senere skulle motta Nobelprisen i fysiologi eller medisin for forskningen sin. Inspirert av forskningen deres laget Kristina en collage av trykk og papirklipp som viser en kunstnerisk fremstilling av nervecellene vi har i hjernen.
Fra trykk til tekstil
Det kunne ha stoppet der, men så skjedde flere ting som skulle gi kunsten hennes nye uttrykk og mer oppmerksomhet. Gjennom mannens familie kjente Kristina Randi Bakken. Randi, som er utdannet tekstilingeniør, lurte på som de ikke skulle forsøke å lage noe basert på Kristinas kunst.
– Jeg syns jo de grafiske trykkene til Kristina er fantastiske, forteller Randi.
– Og jeg jobber jo som tekstilkunstner og tekstilingeniør, og er veldig opptatt av veven og hva vi kan få frem gjennom veven.
Randi hadde også forbindelser til en norsk fabrikk, Krivi Vev på Tingvoll, som hadde teknologien og verktøyene til å gjenskape Kristinas kunst i tekstilform.
Etter utprøving med forskjellige materialer og ideer til hva det endelige produktet skulle bli, bestemte de seg for å produsere ullskjerf. Moserne ble kontaktet, ettersom det var deres forskning som var inspirasjonen bak, og tilbød seg å gi sine signaturer til prosjektet, slik at de også kunne pryde de ferdige skjerfene.
Kort tid etter at skjerfene kom i salg, kom også nyheten forskerne i Trondheim knapt hadde turt å drømme om: May-Britt Moser og Edvard Moser var tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O’Keefe. Dette økte naturligvis interessen for skjerfene, og Kristina og Randi solgte omtrent hundre skjerf, hvor også deler av salgssummen gikk direkte tilbake til hjerneforskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. I tillegg lå det inne store forhåndsbestillinger på flere hundre skjerf.
På grunn av ulike omstendigheter, ble de imidlertid uventet sittende med et større restlager, da flere av forhåndsbestillingene falt gjennom. Jobb og andre ting krevde sin oppmerksomhet, og sakte men sikkert dabbet prosjektet med skjerfene av.
I ti år har restlageret ligget mer eller mindre urørt, før et tilfeldig møte skulle bringe dem frem i dagen igjen.
Frem fra glemselen
I november 2025, 11 år etter nobelprisen og skjerfenes gullalder, fikk Hjerneforskningsfondet nye kontornaboer på Pirsenteret. Da fundraiser i Hjerneforskningsfondet, Monica Mollan Hansen, møtte Per Arne Bakken fra Galleri Verftsgata, tok det ikke lang tid før et samarbeid var inngått, og et felles arrangement ble planlagt.
Og med det kom også skjerfenes renessanse: Per Arne er broren til Randi, og etter tips fra han ble Monica gjort oppmerksom på historien, som hun aldri hadde hørt før.
– Jeg tenkte at dette er jo helt fantastisk, forteller Monica, om sammentreffet.
– Umiddelbart tenkte jeg at dette må vi jo gå videre med, disse skjerfene er jo tidløse, og helt sikkert noe mange vil være interessert i.
Monica tok noen telefoner, og det viste seg at Moserne husket historien godt, og også de syns det var fint at skjerfene ble hentet frem igjen. Denne uka selges de når Hjerneforskningsfondet og Galleri Verftsgata arrangerer vernissage på Pirsenteret. For hvert skjerf som selges, går 50 kroner til Hjerneforskningsfondet og forskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.
Kristina og Randi syns det er artig at skjerfene igjen skal hentes frem og selges etter mange år uten oppmerksomhet.
– Det har vært stille lenge, så det er litt morsomt at det dukker opp igjen etter ti år, sier Kristina.
Selv om kontakten med Moserne også har avtatt noe i årene etter at skjerfene ble til, har Kristina fortsatt å ha hjernen som et sentralt plassert tema i kunsten sin. Hun har fortsatt å følge forskningen til May-Britt Moser og Edvard Moser, og den er fortsatt med henne, blant annet når hun reiser rundt og formidler om kunst og hjernen.
– Jeg er veldig takknemlig for at de var så åpne og tok imot meg den gangen, forteller Kristina.
– De kunne ikke hjelpe meg med problemet mitt, men de har hjulpet meg med andre ting. For jeg har også laget to produksjoner for å formidle til skolene, og jeg reiser fortsatt rundt med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle barnehagesekken og forteller om hjerneforskning og min historie.
PS. Hvis du vil se mer av Kristinas kunst, besøk https://www.kristinacekarlsen.com/