Rekordgave med ringvirkninger

For litt over to år siden fikk Hjerneforskningsfondet en av de største enkeltgavene vi noen gang har mottatt, da SpareBank 1 SMN valgte å gi en av sine største enkeltgaver noensinne – 50 millioner kroner til grunnforskning på hjernen.

Skrevet av Eli S. Rønning – eli@hjerneforskningsfondet.no

STØTTER GRUNNFORSKNING: Konsernsjef i SpareBank 1 SMN, Jan-Frode Janson får komme tett på grunnforskningen banken hans støtter. Her sammen med May-Britt Moser og Edvard Moser. Foto: SpareBank 1 SMN.

Jan-Frode Janson leder banken som i mer enn 200 år har gitt tilbake til gode formål i Midt-Norge. Som konsernsjef i SpareBank 1 SMN, var han i 2024 med på å gi en av bankens aller største enkeltgaver noensinne, til Hjerneforskningsfondet.

– Vi har samfunnet som største eier, og kan gi tilbake. Og så har vi en del felt vi ønsker å gi tilbake til spesielt, der kunnskap er av pilarene, forteller Janson, vel to år etter at banken hans ga den rekordstore gaven til hjerneforskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.

– Og her har vi virkelig forskning i verdensklasse, og samtidig så nært. Selv om formålet og samarbeidet er globalt, så er det jo med et veldig tydelig sete her i Midt-Norge.

Spesiell gave

Banken deler årlig ut det de kaller samfunnsutbytte til små og store formål i Midt-Norge. I 2024 hadde den et særlig fokus på folkehelse.

I dag lever godt over 100 000 nordmenn med en demensdiagnose, og de fleste av dem har Alzheimers sykdom. Innen 2050 forventer man at dette tallet er mer enn doblet. Foruten at svært mange selv vil bli rammet av sykdommen eller bli pårørende, vil samfunnskostnadene bli enorme. Janson mener derfor det er viktig å støtte opp om grunnforskning på hjernen.

– Vi vet jo at grunnforskning på hjernen kan lede frem til å løse gåter rundt sykdommer som Alzheimer, det er veldig lett å identifisere seg med, sier Janson.

Janson har selv studert ved NTNU, og har i likhet med mange andre selv et forhold til Alzheimers sykdom. Dette medførte at han hadde flere grunner til å kunne kjenne litt ekstra på gleden av bankens rekordgave til Hjerneforskningsfondet.

– Det ene er at jeg pleier å si at jeg har hodet fra NTNU og hjertet for NTNU. Det andre er jo at dette er også forskning inn mot en sykdom som jeg kjenner godt privat, da jeg har noen i en veldig nær relasjon som er tungt rammet av Alzheimer. Det gjør at man kjenner litt ekstra på det.

KONSERNSJEFEN: Jan-Frode Janson har ledet SpareBank 1 SMN siden 2019. I 2024 var han med på å gi bankens største enkeltgave noensinne til Hjerneforskningsfondet. FOTO: SpareBank 1 SMN

Stor verdi for forskerne

Da gaven fra banken kom i 2024, trodde styreleder i Hjerneforskningsfondet, Jan Morten Dyrstad, nesten ikke sine egne ører. To år etterpå er han tydelig på at gaven har hatt stor betydning for fondets muligheter til å sørge for sikker, langsiktig finansiering av grunnforskning på hjernen.

– Gaven fra SMN var – og er – svært viktig, på flere måter. Først, fordi den direkte betyr at Hjerneforskningsfondet, basert på realistiske forutsetninger, hvert år i all framtid kan tildele Kavli-instituttet 2,5 millioner inflasjonsjusterte kroner mer enn vi ellers kunne gjort, forteller Dyrstad.

–  Men gaven betydde også at vi kom i mål med et fundraisingprosjekt sammen med The Kavli Foundation som fører til at Hjerneforskningsfondet i løpet av 2-3 år kan øke tildelingene til Kavli-instituttet ytterligere med 1 million inflasjonsjusterte kroner, i all framtid. Alt dette er friske penger uten andre bindinger enn at de skal brukes til grunnforskning på hjernen.

Pengene som utbetales årlig fra Hjerneforskningsfondet har stor verdi for forskerne. Det meste av forskningsfinansiering i Norge i dag kommer gjennom offentlige og søknadsbaserte midler. Slike tildelinger kan, kanskje spesielt i en urolig verden, endre seg i takt med at det offentlige må prioritere annerledes enn før. Pengene fra Hjerneforskningsfondet gir en langsiktig forutsigbarhet for forskerne, som dermed kan planlegge lenger frem i tid.

STOR BETYDNING: Styreleder i Hjerneforskningsfondet, Jan Morten Dyrstad, er klar på at gaven har hatt – og vil fortsette å ha – stor betydning for forskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. FOTO: Elin Iversen / Hjerneforskningsfondet

Bjellesau for næringslivet

Selv om denne typen forskningsfinansiering byr på større forutsigbarhet og lengre planleggingshorisont for forskerne, er den ikke videre utbredt i Norge. Hjerneforskningsfondet er en av få utdelingsstiftelser som har som eneste formål å yte langsiktig, økonomisk støtte til et bestemt forskningsmiljø, uten at de må søke om midlene.

Konsernsjef Janson er godt kjent med at denne finansieringsformen er noe «unorsk».

– Vi vet at bidraget fra næringsliv er mye mindre i Norge enn det er i for eksempel Danmark og Sverige, og spesielt på grunnforskningsnivå, påpeker Janson.

– Det handler litt om kapital og strukturer, og også regelverket rundt det, hvor det faktisk ligger bedre til rette for å kunne finansiere forskning i Sverige og i Danmark enn i Norge.

Han er likevel klar på at næringslivet og enkeltpersoner med stor kapital, bør bidra til å støtte forskning. For selv om avstanden fra grunnforskning til anvendte resultater kan føles lang, er det gjennom grunnforskning vi kommer nærmere svarene som kan gi gjennombrudd.

– Jeg håper vi kan være litt «bjellesau». Hvis noen går foran, så håper jeg jo at flere kan følge etter, konstaterer han.

Også styreleder Dyrstad mener det er viktig at næringslivet ser at å støtte grunnforskning er med på å ta et langsiktig samfunnsansvar.

– Gaven vi fikk er også svært viktig fordi den viser at viktige samfunnsaktører, som SpareBank 1 SMN, ser betydningen av grunnforskning. Finner forskerne ut hvordan hjernen fungerer, har vi også etablert et kunnskapsgrunnlag for å løse konkrete problemer, som for eksempel hvordan sykdommer i hjernen kan behandles og forebygges, sier Dyrstad.

– Historien er full av eksempler på at resultatene fra grunnforskning har fått revolusjonerende betydning. For eksempel ville datamaskinene vi alle i dag bruker ikke vært mulig å utvikle uten resultatene fra grunnforskning i kvantemekanikk fra tidlig 1900-tall.

Dyrstad er takknemlig over å ha en «bjellesau» i SpareBank 1 SMN, og håper det kan bidra til at flere får opp øynene for viktigheten av å investere i forskning.

– Hjerneforskningsfondet har et mål om at fondets størrelse skal øke til 1 milliard kroner innen utgangen av 2030. Jeg håper dette også kan inspirere andre til å ville støtte langsiktig grunnforskning på hjernen på denne måten.