Får internasjonal anerkjennelse for funn om utvikling av stedsansen
Private gaver til Hjerneforskningsfondet gjør en stor forskjell. Finansiert av Anne-Lise og Erik Solbergs stipend, har Matteo Guardamagna ved Kavli-institutt for nevrovitenskap brakt verden ett steg nærmere å forstå hvordan stedsansen utvikler seg – og blitt belønnet med en prestisjetung utmerkelse for arbeidet.
Skrevet av Eli S. Rønning – eli@hjerneforskningsfondet.no
Er stedsans noe vi tilegner oss gjennom læring, eller er den medfødt? Sammen med kolleger har Matteo Guardamagna avdekket at stedsansen i hjernen hos rottebabyer er aktiv allerede før de er store nok til å utforske omgivelsene.
Nå er Guardamagna er en av fire unge forskere som i sterk internasjonal konkurranse har blitt plukket ut til Sainsbury Wellcome Centre Emerging Neuroscientists Seminar Series (ENSS) for 2026/2027.
ANERKJENT: I sterk konkurranse med andre unge forskere, ble Solberg-stipendiat Matteo Guardemagnas forskning lagt spesielt merke til. Nå skal han presentere den internasjonalt. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet
Gave som gir resultater
Trondheims-ekteparet Anne-Lise og Erik Solberg ga i 2019 en stor gave til Hjerneforskningsfondet, som uttrykk for sitt engasjement for Kavli-institutt for nevrovitenskaps banebrytende forskning. Pengegaven finansierer en permanent forskerstilling ved instituttet, Anne-Lise og Erik Solbergs stipendiat.
– Takket være pengegaven fra Solberg-ekteparet i 2019 finnes dette stipendet, som gir Kavli-instituttet mulighet til å ansette lovende, unge forskere uten å måtte bruke av andre midler, forklarer styreleder i Hjerneforskningsfondet, Jan Morten Dyrstad.
– Og dette er et godt eksempel på hvordan gaver til oss kommer til konkret nytte, og fører frem til forskningsresultater som blir lagt merke til også utenfor landegrensene.
Guardamagnas utmerkelse er heller ikke første eksempel på at Solberg-stipendiaters prestasjoner blir lagt merke til. Før Guardamagna var det Weijian Zong som var mottaker av Solberg-stipendet. Han lyktes i å redusere et mikroskop som tidligere veide et halvt tonn, ned til sukkerbitstørrelse. For arbeidet mottok han Norges tekniske vitenskapsakademis ærespris for banebrytende teknologi i 2025. At to forskere som begge har vært finansiert gjennom stipendet har utmerket seg for sitt arbeid, viser tydelig at gaven fra 2019 har bidratt til å produsere konkrete fremskritt på forskningsfronten.
BIDRAGSYTERE: Anne-Lise og Erik Solberg ga i 2019 en stor gave til Hjerneforskningsfondet, som finansierer en forskerstilling ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. Erik Solberg gikk dessverre bort i 2022. Foto: Privat
Født sånn eller blitt sånn?
Hjernen er fortsatt et organ fullt av mysterier vi ikke forstår fullt ut. Ett av spørsmålene som går igjen i mange sammenhenger, og som kan spores mange hundre år tilbake i vitenskapshistorien, er spørsmålet om noe eller noen er født sånn eller har blitt sånn; om det er arv eller miljø som står bak en egenskap eller et trekk.
Matteo Guardamagna kom til Kavli-institutt for nevrovitenskap i 2022, og var interessert i å finne svaret på dette spørsmålet i sammenheng med stedsansen. For å undersøke dette, studerte han og kollegene hva som foregår i den delen av hjernen vi finner stedsansen i hos nyfødte rotter.
– Vi ønsket å undersøke om evnen til å forstå omgivelsene og ha en stedsans er noe som allerede er der fra fødselen, eller om den læres gjennom erfaring, forteller Guardamagna.
– Og vi fant at gittercellenettverket, hvis globale aktivitet er organisert i en form vi kaller torus – litt som en smultring – er til stede i hjernen før dyrene i det hele tatt har åpnet øyne og ører.
Allerede ved ti dagers alder, før rottene kan se, høre og utforske omgivelsene sine, fant Guardamagna og kollegene hans tegn på strukturert aktivitet i de cellenettverkene og delene av hjernen som er forbundet med stedsansen. Med andre ord er det mye som tyder på at stedsansen er medfødt, ikke tillært. Gittercellene han refererer til, ble oppdaget av May-Britt Moser og Edvard Moser for over 20 år siden, og ble belønnet med Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014.
Stor anerkjennelse
Funnet gir forskerne viktig informasjon om hvordan stedsansen utvikler seg. Og kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg og fungerer hos et friskt individ, er viktig for å kunne forstå hva som skjer når noe ikke fungerer som det skal.
I november får Guardamagna muligheten til å presentere disse funnene for andre forskere på Sainsbury Wellcome Centre Emerging Neuroscientists Seminar Series i England. For en ung forsker er dette en stor mulighet til å ikke bare bli lagt merke til av andre forskere, men også å knytte kontakter som kan føre til nye samarbeid.
– Det er mange søkere, og alle som søker går gjennom en streng utvelgelsesprosess, så å bli anerkjent og valgt ut som en av vinnerne i denne konkurransen er veldig givende, forteller Guardamagna.
– Det forteller meg at jeg er på rett vei, og at jeg forsker på noe interessant som mange har lyst til å lære mer om og diskutere.
Guardamagna beskriver seg som «beæret» over å være Solberg-stipendiat, og mener private gaver er svært viktige for å drive forskningen fremover.
Vil du eller din bedrift bidra til å støtte banebrytende hjerneforskning? Les mer her.