18,6 millioner kroner til hjerneforskning i 2026
Styret i Hjerneforskningsfondet har besluttet å tildele totalt 18,6 millioner kroner til hjerneforskning i 2026. Dette er den største tildelingen siden fondet ble stiftet i 2008.
MILLIONTILDELING: Styreleder i Hjerneforskningsfondet, Jan Morten Dyrstad (i midten) hadde gleden av å tildele 18,6 millioner kroner fra Hjerneforskningsfondet til Kavli-institutt for nevrovitenskap. May-Britt Moser og Edvard Moser leder forskningen ved instituttet. Foto: Eli S. Rønning / Hjerneforskningsfondet
På siste styremøte vedtok styret i Hjerneforskningsfondet årets tildeling fra fondet. Styret besluttet at Hjerneforskningsfondet i 2026 gir 16,1 millioner kroner til grunnforskning ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.
I tillegg til de 16,1 millionene i den ordinære tildelingen, vedtok styret også å videreføre støtten til Nasjonalforeningens demensforskningssenter med nye 2,5 millioner kroner – samme beløp som i 2025.
Rekordgave og milepæl
Takket være gaver fra både privatpersoner og bedrifter, har beholdningen i Hjerneforskningsfondet vokst jevnt og trutt i snart 18 år. Gjennom snart to tiår har det også blitt stor avkastning, og et stadig voksende fond har sørget for stadig voksende tildelinger til forskerne. Årets tildeling er den klart største siden fondets etablering i 2008, og utgjør totalt 18,6 millioner kroner, hvis vi regner med både den ordinære tildelingen og pengene til Nasjonalforeningens demensforskningssenter.
– Vi har økt de årlige tildelingene til Kavli-institutt for nevrovitenskap med gjennomsnittlig 30 prosent hvert år siden den første tildelingen i 2010, og det er hyggelig og veldig meningsfullt å kunne tildele årets beløp til ett av verdens fremste hjerneforskningsmiljøer, sier styreleder i Hjerneforskningsfondet, Jan Morten Dyrstad.
Med årets tildeling har fondets bidrag til hjerneforskningen ved Kavli-instituttet samlet nådd 101 millioner kroner – eller knapt 120 millioner i 2026-kroner. Dyrstad syns det er ekstra stas at fondet nå har passert den første milepælen i hundremillionersklassen med god margin, men gir seg ikke der:
– Hjerneforskningsfondet har et mål om å øke fondet til en milliard kroner innen utgangen av 2030. Det vil bety gradvis langt større faste, årlige tildelinger til Kavli-instituttet, og dermed grunnlag for mer forskning med stor samfunnsmessig betydning.
STYRET: Styret i Hjerneforskningsfondet består av Rune Haglund (fra venstre), Anne Lise Ryel, Birgit Skarstein, Jan Morten Dyrstad (styreleder) og Gunnar K. Nilsen. Foto: Elin Iversen
Langsiktig og forutsigbart
Hjerneforskningsfondet har spilt en viktig rolle i å finansiere forskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap siden 2008.
– Vi er veldig takknemlige for støtten vi får fra Hjerneforskningsfondet. Disse tildelingene gjør mulig for oss å tenke langsiktig, sier Edvard Moser. Sammen med May-Britt Moser, leder han forskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.
Selv om instituttet mottar offentlig og søknadsbasert støtte, er støtten fra Hjerneforskningsfondet viktig for at instituttet skal kunne fortsette å levere hjerneforskning i verdensklasse. Offentlige og søknadsbaserte midler er mer usikre og kan bli omprioritert når samfunnet endrer seg, særlig i urolige tider. Dette skaper uforutsigbarhet for forskerne.
Tildelingene fra Hjerneforskningsfondet gir forskerne mulighet til å planlegge langsiktig. Pengene kommer uten andre bindinger enn at de skal brukes til grunnforskning, og forskerne vet omtrent hvor mye de kan regne med hvert år.
– Grunnforskning har gjennom historien lagt grunnlaget for nesten alle transformative oppdagelser og innovasjoner i dagens samfunn, sier Moser.
– Men grunnforskning tar lang tid, og vi vet ikke når de store gjennombruddene kommer. Derfor er vi helt avhengige av å planlegge langsiktig. Forutsigbare penger, som dem vi får fra Hjerneforskningsfondet, er avgjørende for at vi skal kunne gjøre det.
2,5 millioner til demensforskningssenter
En annen som er takknemlig for årets tildeling er Asgeir Kobro-Flatmoen. Han er leder for Nasjonalforeningens demensforskningssenter ved Kavli-institutt for nevrovitenskap.
Senteret hadde høytidelig åpning vinteren 2025, og finansieres blant annet av Hjerneforskningsfondet. I år, som i fjor, tildeler Hjerneforskningsfondet 2,5 millioner kroner til senteret.
– Dette er svært viktige penger for oss, da det setter oss i stand til å tenke mer langsiktig enn hva som ellers ville vært mulig, noe som gjør at vi i større grad kan utføre forskningsprosjekter på tvers av fagfelt, sier Kobro-Flatmoen.
Nasjonalforeningens demensforskningssenter forener forskere fra ulike spesialiteter innenfor hjerneforskning, for å samle kunnskap og forsøke å forstå de grunnleggende mekanismene bak Alzheimers sykdom og andre typer demens.
– Det er nettopp dette – forskning på tvers av fagfelt – som er avgjørende for at vi skal komme videre i forskningen på demens.