Hjerneforskningsfondet støtter hjerneforskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap, NTNU. Instituttet består av flere forskergrupper og ledes av May-Britt Moser og Edvard Moser, som sammen med John O’Keefe mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014.

Støtten vi gir går til Kavli-institutt for nevrovitenskap, og instituttet fordeler selv pengene til forskergruppene ut fra forskningsfaglige prioriteringer.

Vi utbetaler årlig mellom tre og fem prosent av fondets markedsverdi til forskerne ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. I tillegg til denne andelen, har vi forpliktet oss til å årlig (2025-2029) gi 2,5 millioner kroner til et nytt senter for demensforskning. Senteret er et samarbeid mellom Kavli-institutt for nevrovitenskap og Nasjonalforeningen for folkehelsen. I tillegg er Hjerneforskningsfondet, Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital samarbeidspartnere i senteret.

Ja og nei. Forskningen vi støtter er grunnforskning. Det vil si at forskerne selv styrer retningen for å finne ut mest mulig om hjernen. Forskerne vi støtter jobber altså ikke med å teste ut medisiner for sykdommer. Dette er selvfølgelig også viktig, men forskningen vi støtter handler om å forstå hvordan hjernen fungerer. Ved å finne ut mer om hvordan hjernen fungerer, tror vi også at forskerne etter hvert vil finne svar på hva som skjer når hjernen blir syk, slik at vi kan finne god behandling for – eller til og med forhindre – hjernesykdommer som for eksempel Alzheimer, ALS og Parkinson.

Nei. Vi mener forskerne selv vet hvor det er behov for midler, og legger derfor ingen føringer på hvordan pengegavene fra oss fordeles internt i instituttet. På den måten kan midlene brukes mest mulig effektivt der de trengs, for å fremme den forskningen forskerne mener er viktigst å prioritere.

 Vi har imidlertid forpliktet oss til å årlig (2025-2029) gi 2,5 millioner øremerket forskningen ved et nytt, nasjonalt senter for demensforskning. De 2,5 millionene kommer i tillegg til midlene vi gir til Kavli-instituttet sentralt, men kommer fra det samme fondet av pengegaver.

Hjerneforskning er dyrt, og det kan ta mange år å få resultater. For å sikre langsiktig forutsigbarhet for forskerne, gir vi derfor heller en årlig andel (mellom tre og fem prosent) av verdien i fondet. På den måten vet forskerne at det vil komme penger hvert år, og også omtrent hvor mye de vil få, slik at de kan planlegge fremover. Samtidig vokser verdien av fondet fordi pengene er plassert i verdipapirer som gir avkastning, og fordi vi mottar nye gaver. Dette har gitt større og større årlige bidrag til forskerne.

Hjerneforskningsfondet bruker relativt lite på administrasjonskostnader. Foruten styret, som mottar honorar for sitt arbeid, har vi bare to ansatte. Vi bruker bare det vi mener er nødvendig for å være synlige. Synlighet er en forutsetning for å samle inn penger – hvis ingen vet at vi finnes, er det jo heller ingen som støtter oss. Du kan selv laste ned og lese våre årsberetninger og regnskap.

Ja! Historier om hvordan en pengegave kom til eller hvorfor det var viktig for deg å gi til nettopp oss, er noe av det fineste vi leser. Noen ganger deler vi også slike historier for å inspirere andre. Vi deler selvfølgelig bare historier der giveren har gitt oss samtykke til å gjøre dette, og ønsker at historien blir delt. Hvis du vil fortelle din historie til oss (enten du vil at vi skal dele den eller ikke) er du hjertelig velkommen til å kontakte oss.