Stor giverglede for hjerneforskningen

VIKTIG FORSKNING: Asgeir Kobro-Flatmoen og Edvard Moser er blant forskerne som drar nytte av midlene innsamlet av Hjerneforskningsfondet. Foto: Rita Elmkvist Nilsen / Kavli Institute for Systems Neuroscience

I Norge har over 100 000 mennesker en demensdiagnose. Tallet er forventet å doble seg innen 2050. Støtte til hjerneforskning som kan bidra til å løse demensgåten er gull verdt, og mange privatpersoner velger å støtte oss.

I Norge har over 100 000 mennesker en demensdiagnose. Tallet er forventet å doble seg innen 2050. Støtte til hjerneforskning som kan bidra til å løse demensgåten er gull verdt, og mange privatpersoner velger å støtte oss.

Siden 2008 har Hjerneforskningsfondet bidratt med mer enn 80 millioner kroner til hjerneforskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap, og vi forventer at størrelsen på våre årlige bidrag vil øke jevnt og trutt i årene som kommer. Mange av gavene vi får er fra helt vanlige privatpersoner.

Alle monner drar når man sparer pengene i fond, og ingen gave er for liten eller stor. Visste du for eksempel at en av våre støttespillere samlet inn 1,6 millioner kroner til hjerneforskning gjennom å gå toppturer i Norge? På turen mottok han bidrag på opp til 50 000 kroner fra mennesker han møtte. Men det bidraget han husker best var på 13 kroner. Du kan lese den historien her.

Samler inn på Vipps og Spleis

Mange av de som gir penger til oss, gjør det ved å samle inn gjennom tjenester som Vipps og Spleis. Gjerne i forbindelse med en anledning, som en bursdag. I tillegg mottar vi ofte minnegaver, der de etterlatte ber om bidrag til oss i stedet for blomster i forbindelse med noens bortgang. Alle disse bidragene er svært kjærkomne for Hjerneforskningsfondet, og ikke minst for forskerne som til slutt får pengene.

Tidligere har det også vært mulig å samle inn penger via innsamlingsaksjoner på Facebook, men siden 2024 har dette ikke vært mulig for organisasjoner som befinner seg i EØS-landene, slik Hjerneforskningsfondet gjør.

Noen velger også å gi en gave fra midler de selv har spart opp. Vi syns det er veldig rørende å vite at flere sparer – noen ganger i mange år – for å kunne gi en gave til hjerneforskningen.

Vil du starte en innsamlingsaksjon for oss? Les mer om hvordan du kan gjøre det her!

Store gaver fra private

Folks økonomi er forskjellig, og noen få av oss vil en dag sitte igjen med langt mer penger enn det vi trenger. Vi har flere eksempler på gavmilde mennesker som har valgt å gi oss store gaver.

Ett eksempel som er verdt å trekke frem er engelske Pauline Braathen, som i 2015 ga hele 50 millioner kroner til forskningen ved Kavli-institutt for nevrovitenskap. Sammen med en tilsvarende gave fra The Kavli Foundation, finansierte gaven et helt nytt forskningssenter ved instituttet

Braathen var gift med nordmannen Egil Braathen, som i 2009 døde av Alzheimers sykdom. Hun ønsket både å hedre ektemannen gjennom 46 år, men også å «anerkjenne og oppmuntre den verdensledende nevrovitenskapelige forskningen i Trondheim som ledes av de fremragende nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser», uttalte hun til Gemini.no i 2015.

Hjerneforskningsfondet mottar også en rekke testamentariske gaver, altså fra avdøde givere som har skrevet oss inn i sitt testamente. At mennesker som har de økonomiske forutsetningene til å gi bort store summer velger å gi til Hjerneforskningsfondet, er vi svært takknemlige for. Slike gaver hjelper oss å drive hjerneforskningen fremover, og bringer oss forhåpentligvis nærmere svar på gåtene rundt sykdommer som rammer hjernen.

Hvorfor er hjerneforskning så viktig?

På tross av mye forskning, er det fortsatt mye vi ikke vet om hjernen, og hvorfor og hvordan sykdommer i hjernen oppstår. I 2020 anslo man at litt over 100 000 mennesker i Norge lever med en demenssykdom, og at tallet vil dobles innen 2050. Det vil si at vi om bare 25 år kan forvente at antallet demensrammede i Norge bare er litt mindre enn innbyggertallet i hele Trondheim.

Skal vi finne ut hvordan vi behandler hjernesykdommer, må vi først forstå mer om den friske hjernen og hvordan den fungerer. Et bidrag til Hjerneforskningsfondet er med på å gjøre denne forskningen mulig.

Pengene vi gir, går til Kavli-institutt for nevrovitenskap ved NTNU. Instituttet ledes av May-Britt Moser og Edvard Moser, som i 2014 mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin. De fikk prisen for oppdagelsen av såkalte gitterceller – en type celler som fungerer som hjernens indre GPS og hjelper oss å navigere og huske steder vi har vært. Den delen av hjernen stedsansen finnes i, er også et viktig område for hukommelse og tidsforståelse. Denne delen av hjernen er også den som rammes først og hardest ved Alzheimers sykdom (som utgjør størstedelen av alle demensdiagnoser). Klarer forskerne å forstå mer om hvordan denne delen av hjernen fungerer, vil det kanskje også gi svar på hva som skjer når den blir syk, slik at vi kan forebygge og behandle demenssykdommer.

Hjerneforskningsfondet ønsker å takke alle sine private givere. Alle gavene vi får bidrar til at forskerne kan fortsette å tilegne seg ny kunnskap om hjernen, og forhåpentligvis en dag finne svarene på hvordan og hvorfor sykdom oppstår. Tusen takk!

Vil du støtte Hjerneforskningsfondet? Les mer om hvordan du kan bidra her!